Hvorfor én retningslinje feiler
Norsk Covidforening kan ikke støtte utkastet til én felles retningslinje. Ikke fordi den ene leiren har rett og den andre tar feil, men fordi utkastet tvinger fram et enten-eller.
To samtaler viser det. I den første er utmattelse, ME med PEM og long covid ikke samme pasient, og rådene spriker. I den andre er arbeidsgruppen selv delt mellom mer håp og mer aktivitet, og en advarsel om at det rådet skader den som har PEM. Ett råd kan ikke være rett for begge. Separate retningslinjer er måten å dekke begge gruppene på.
Hver tekst under har kilde. Flere ligger bak betalingsmur. Linjene sier hva kilden handler om.
Retningslinjen får nytt navn
5. november 2026 – Dagens Medisin
Helsedirektoratet vurderer ny tittel på omstridt retningslinje om utmattelse. Saken ligger bak innlogging.
Avdelingsdirektør Torkil Clementsen sier at tittelen ikke er avklart, og at «langvarig utmattelse» har skapt forvirring om hvem retningslinjen gjelder. Det er ikke planlagt en egen retningslinje for ME. Møtet saken handler om, og uttalelsen etterpå, står under Møte 2. november.
De blir behandlet som samme pasient
28. oktober 2026 – Marit Stafseth
Norge trenger en egen retningslinje for ME/CFS og long covid – Dagens Medisin. Stafseth er samfunnsøkonom og frivillig i Norsk Covidforening.
Hun skriver at et samlebegrep om langvarig utmattelse skjuler at sykdommene er postinfeksiøse. ICD-11 skiller allerede ME/CFS (8E49), post-covid (RA02) og uspesifisert utmattelse (MG22). Gruppene trenger ulik utredning. Foreningen kan ikke støtte utkastet, og navnet på veilederen må endres.
26. oktober 2026 – Karen Bayne
Amerikanske tilstander – i Norge – Dagsavisen. Bayne er klinisk farmasøyt.
Hun bruker retningslinjer i arbeidet og har tatt for gitt at de følger WHO, NICE og CDC. Dette utkastet skiller i utgangspunktet ikke mellom langvarig utmattelse og ME, og studiene har ikke PEM som inklusjonskriterium. Hun spør hva det gjør med tilliten når en retningslinje avviker så tydelig fra den internasjonale forskningen.
8. og 6. april 2026 – ME-forskningsgruppen
Retningslinjer for ME bommer på sykdomsforståelsen – Forskersonen, 8. april. Samme tekst i Aftenposten, 6. april. Karl Johan Tronstad, Øystein Fluge og Olav Mella, Haukeland og Universitetet i Bergen. Høringssvaret ligger under Andre høringssvar.
De skriver at det ikke er en detalj å la være å skille symptomet utmattelse fra tilstanden ME/CFS. PEM, ortostatiske og kognitive symptomer og funksjonstap skiller. Behandles gruppene som én, blir rådene upresise, og i noen tilfeller uheldige. Biomedisinsk forskning er lite med. NICE fraråder gradert trening som standard. Utkastet bør revideres.
12. mars 2026 – Ola Didrik Saugstad og Rolf Rønning
Skal ME-skandalen få fortsette? – Aftenposten. Saugstad er professor i pediatri. Rønning er professor i sosialpolitikk.
De skriver at utkastet har mye bra, blant annet PEM, men at ME likevel blandes med annen utmattelse. Uten skillet kan retningslinjen gjøre mer skade enn gavn for de sykeste. Ved Røysumtunet ble 3 til 4 prosent friske. Å overføre erfaring fra uspesifikk utmattelse til dem, kaller de en urett.
2. mars 2026 – Anne Kielland og Arne Backer Grønningsæter
Alle har litt rett om langvarig utmattelse – Aftenposten. Begge er forskere ved Fafo. Høringssvaret ligger under Andre høringssvar.
De skriver at leirene snakker forbi hverandre, fordi de studerer ulike grupper og generaliserer til alle. I en bred gruppe blir noen friske. Av dem som fikk G93.3 i 2016, vendte svært få tilbake til vanlig inntekt. Å slå sammen anbefalingene kaller de lite veloverveid. Innspillet er å skille dem, så begge gruppene får oppfølging som passer.
28. februar 2026 – Bjørn K. Getz Wold
Helseministeren må ta ansvar og sikre egen retningslinje for ME – Aftenposten. Getz Wold er ME-forsker, statistiker og leder for ME-fondet.
Han svarer Prydz, som står i samtalen under, og holder fast ved skillet. Under 1 prosent av dem som fikk G93.3 i 2016, var tilbake i fullt arbeid innen tre år. Med to sykdommer spriker både erfaringer og råd. Han ber helseministeren om to sett retningslinjer: ett for ME med PEM, og ett for langvarig utmattelse.
18. april 2026 – Psykologisk.no
Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse – Psykologisk.no. Journalist Jonas Sundquist. Nina Steinkopf, Frøydis Lilledalen og Karoline Devold er med.
Steinkopf sier at én felles retningslinje gir feildiagnose og skadelig behandling, og at en egen retningslinje bare for ME er et absolutt krav. Lilledalen har levd med ME i 12 år og er psykologspesialist. Hun sier at råd som kan hjelpe ved utbrenthet, gjør ME-pasienter sykere hvis de går over egen kapasitet. Devold, styremedlem i Norsk Covidforening, sier at long covid aldri fikk en egen retningslinje, og at PEM nevnes uten at det står hvordan legen skal oppdage det. Sitatene hennes er fra Long Covid: Det politiske forsvinningsnummeret. Helsedirektoratet, ved Torkil Clementsen, svarer at de ikke kommenterer enkeltinnspill mens høringen pågår.
Hvor mange blir friske
Her svarer de hverandre på hvor mange som blir friske, og på om det samme rådet kan gis til alle.
16. februar 2026 – nyhetssaken det startet med
Hvor mye håp skal man gi til ME-pasienter? Fagfolk er uenige – Aftenposten. Journalist Per Magnus Nordrum Riseng.
Fire av 21 i arbeidsgruppen mener utkastet gir for lite håp og legger for stor vekt på å unngå belastning. Ingjerd Helene Jøssang, fastlege, vil ha strategier for tilfriskning. Mona Svanteson i Helsedirektoratet sier at andre klinikere og pasientrepresentanter mener det motsatte: utkastet lover for mye tilfriskning, og aktivitetsrådene er for progressive. Utkastet gjelder også senfølger etter covid-19.
Karoline Devold skrev et tilsvar som ikke ble publisert: Håp og halleluja gjør ikke ME-pasienter friske.
18. februar 2026 – Bjørn K. Getz Wold
Det er på tide at ME-syke i Norge blir tatt seriøst – Aftenposten. Dette er innlegget Prydz svarer på.
Han skriver at WHO skiller utmattelse og ME, mens utkastet gjør ME til en undergruppe. Begge grupper fortjener hjelp, men ikke den samme. En studie for ME med PEM er ikke relevant for utmattelse uten PEM, og omvendt.
23. februar 2026 – Peter Prydz
De utmattede pasientene jeg har erfaring med, ble de fleste helt friske etter en tid – Aftenposten. Prydz er spesialist i allmennmedisin.
Han skriver at PEM, slik debatten bruker ordet, blir et spørsmål om hvordan pasienten tenker. Av pasientene han har sett, ble de fleste friske. Han la lite vekt på PEM og mer på langsom, gradvis rehabilitering.
25. februar 2026 – Karoline Devold
«De fleste blir friske», men hva med resten av oss? – Romerikes Blad. Devold er styremedlem i Norsk Covidforening og har long covid med PEM.
Hun skriver at hun fulgte rådene Prydz beskriver, med tett oppfølging i halvannet år, og ikke ble frisk. Hun ble flink til å tilpasse seg en kropp som fortsatt svikter. Spørsmålet hennes er hvilken hjelp som finnes for dem som ikke er blant de fleste.
19. mars 2026 – Peter Prydz
Jo da, man kan bli frisk av alvorlig utmattelse – Aftenposten. Prydz er spesialist i allmennmedisin. Han svarer på Saugstad og Rønnings innlegg 12. mars.
Han skriver at han har fulgt åtte til ti pasienter med alvorlig CFS/ME, og at de fleste ble friske. Han er uenig i at det er sensasjonelle resultater. Alle pasientene oppfylte kriteriene for PEM, men han la ikke vekt på det. Han fulgte vanlig rehabilitering og formidlet håp om bedring.
24. mars 2026 – Ola Didrik Saugstad og Rolf Rønning
Kan man bli frisk av ME? – Aftenposten. De svarer på Prydz sitt innlegg 19. mars.
De er ikke uenige i at noen blir friske. Spørsmålet er hvor mange. De skriver at Prydz har sett åtte til ti pasienter med alvorlig utmattelse, og ingen av de sykeste. En registerstudie av Kielland og Jing Liu viser at nesten ingen med G93.3 var tilbake med vanlig inntekt tre år senere.
Det handler ikke om håp
Jøssang vil ha mer håp og flere veier til å bli frisk. Prydz skriver at de fleste pasientene han har fulgt, ble friske. Da kan det høres ut som om uenigheten gjelder hvor mye håp retningslinjen skal gi.
Pasienter og pasientforeninger sier noe annet til leger og myndigheter. Tilnærmingen de fremmer, virker ikke på alle. Noen blir friskere. Andre responderer ikke, og kan bli varig verre hvis opptrappingen fortsetter.
Derfor må gruppene skilles bedre fra hverandre. Opptrappingen som tilbys, må ta høyde for at en del av pasientene ikke responderer. Behandleren må vite hvordan hen fanger opp dem som ikke responderer, og stanse behandlingen før forverringen blir varig.