Hopp til innhold

Retningslinjen

Long covid er tatt med inn i den nye retningslinjen for postinfeksiøs utmattelse, inkludert ME/CFS. Long covid er langt bredere enn utmattelse og har flere kjente komorbide tilstander, som kan utredes og behandles med medikamenter. En stor del av pasientgruppen har PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring) og har en mer systemisk sykdom med mange overlappende særtrekk med ME, men en pasient med long covid er ikke automatisk en pasient med ME. Kognitive plager er blant de hyppigste senvirkningene, også hos dem som ikke oppfyller kriteriene for ME.

Når disse gruppene blir plassert inn i en felles ramme og dermed får felles råd om oppfølging, er det stor sannsynlighet for at disse rådene ikke passer for alle. For noen kan rådene komme til å gjøre mer skade enn nytte. Norsk Covidforening krever derfor at diagnosene skilles og at komorbide tilstander kartlegges før det gis råd om akrivitet og rehabilitering.

Høringsutkastet ble publisert 4. februar 2026. Det var dette utkastet som forelå da høringssvarene ble levert i mai. Les Helsedirektoratets høringsutkast her.

Utkastet har ikke direkte feil, men anbefalingene som gis er så vage og uten tydelige stopptegn ved forverring, at hjelpen pasienten får avhenger av helsepersonells kunnskap og ståsted.

Kjenner behandleren til biologiske mekanismer som PEM, POTS (hjertebank og svimmelhet når man står) og MCAS (mastcelleaktivering), leses anbefalingene i lys av det. Tror legen at plagene kommer av en opphengt stressrespons, og at alt sitter i nervesystemet, gis de samme anbefalingene i lys av det. Det er for stor plass til den enkelte behandlers fortolkning, uten verktøy som fanger opp komorbide tilstander eller at pasienten blir dårligere.

Våre krav

  1. Skill diagnosene. ME/CFS, long covid og fatigue er ikke det samme. Ulike diagnoser krever ulik tilnærming og behandling.
  2. Kartlegg før råd om aktivitet. PEM, reaksjon på å stå, oksygenfall og hjerte skal avklares før råd om økende belastning/aktivitet. Det samme gjelder komorbide tilstander som POTS, MCAS og hypermobilitet.
  3. Ingen gradert trening ved PEM.
  4. Kognitiv terapi / samtale kan være støtte, ikke en kur.
  5. Egne tilbud. Spesialistfunksjoner for postinfeksiøs sykdom i alle helseregioner.

Sakens gang

  1. Arbeidsgruppen. I 2023 satte Helsedirektoratet ned en arbeidsgruppe bestående av 21 medlemmer: helsepersonell, pasientrepresentanter og andre. Norsk Covidforening hadde en representant. Representanten opplevde at arbeidsprosessen var bra, og at pasientene fikk bidra. Det er derfor ekstra skuffende at utkastet likevel sakte, men sikkert, gikk i feil retning.
  2. Utkastet, dissensene og debatten. Høringsutkastet ble publisert 4. februar 2026. Dissenser ble sendt, fra to ståsteder, og retningslinjen og ble debattert i ulike medier. Norsk Covidforening ba, sammen med ME-foreningen, ME-foreldrene og Kristian Sommerfelt, om at retningslinjen ikke skulle publiseres slik. Det står under Dissens. Avisdebatten fra 16. februar står under Artikler.
  3. Webinaret. Den 27. februar 2026, etter at utkastet var ute og bråket var i gang, svarte Helsedirektoratet på spørsmål. Opptaket ligger under Webinar med HDIR.
  4. Høringssvarene. Fram mot 4. mai 2026 skrev Norsk Covidforening sitt svar. Andre skrev sine. Norsk Covidforening. Et utvalg høringssvar.
  5. Brevet. I oktober 2026 skrev Norsk Covidforening, ME-foreningen og ME-foreldrene ett brev sammen til Helsedirektoratet og departementet. Felles brev til HDIR.
  6. Protest foran Stortinget. Den 28. oktober 2026 sto 50 tomme senger på Eidsvolls plass. Sengene representerte dem som er for syke til å være der. Sammen med ME-foreningen og ME-foreldrene krevde Norsk Covidforening at den felles retningslinjen stanses, at ME og postinfeksiøs sykdom får egne retningslinjer, og at det etableres et eget kompetansemiljø basert på internasjonal kunnskap. Markeringen er beskrevet under Bakgrunn. Appellen foreningen holdt, ligger under Vår appell. Du kan også se opptak fra markeringen.
  7. Spørsmål til helseministeren. Alf Erik Andersen (FrP) leverte 29. oktober, Anne Grethe Hauan (FrP) 1. november og Kathy Lie (SV) 2. november. Helseministeren svarte 5. og 6. november. Korte sammendrag står under Spørsmål til helseministeren.
  8. Møte 2. november. Samme dag som Kathy Lie leverte sitt spørsmål, informerte Helsedirektoratet arbeidsgruppen om endringer etter høringen. Navnet er foreslått endret til «Postinfeksiøs utmattelse og ME/CFS». Representantene har ikke sett et nytt utkast. Dagens Medisin skrev om møtet 5. november. Saken ligger bak innlogging. Møte 2. november.
  9. Brev 8. november. Norsk Covidforening, ME-foreningen og ME-foreldrene skrev til Cathrine M. Lofthus. De spør hvordan uenighet i arbeidsgruppen blir dokumentert. Brev 8. november.
  10. Nytt spørsmål fra Kathy Lie. Den 10. november 2026 leverte hun et nytt spørsmål om hvordan retningslinjen skal hjelpe helsepersonell å skille langvarig utmattelse fra ME og long covid med PEM. Helseministeren svarte 16. november 2026. Sammendraget står under Spørsmål til helseministeren.

Long covid skjules i Norge

Long covid skjules i statistikken. Ikke fordi folk er blitt friske, men fordi sykdommen ikke måles og innrapporteres som det den er.

Fastlegen har ikke en egen kode for senvirkninger etter covid. Helsedirektoratet anbefaler symptomkode først, og R99.2 bare som tillegg. Blir tilleggskoden ikke brukt, blir fraværet ikke synlig som covidrelatert. Det kan likevel ligge i statistikken under symptomet. Da ser det ut som om sykdommen ikke finnes, selv om folk er syke.

Norge sluttet å måle virus i avløpsvann i november 2023, og den brede testingen er borte. Tallene som følges, handler om død og akutt sykdom. De som blir langvarig syke etterpå, telles ikke.

OECD (2026) advarer om at feil koding og feil pasientforløp koster samfunnet. Cutler ved Harvard har anslått kostnaden i USA til 3,7 billioner dollar. Det meste er tapt livskvalitet, slik det også er ved ME, deretter tapt arbeid. Samme logikk gjelder Norge: det som ikke kodes, blir heller ikke synlig som en kostnad.

Overlapp med ME

Etter en virusinfeksjon kan plagene ligne ME: symptomforverring etter aktivitet, hjernetåke, og ortostatisk intoleranse. Det er overlapp mellom ME og deler av pasientgruppen som har long covid. Det er ikke sikkert at det er samme sykdom.

Choutka mfl. (2022) går gjennom plager etter virus og viser overlapp mot ME. Davis mfl. (2023) skriver at omtrent halvparten med long covid oppfyller kriteriene for ME, og at aktivitetsråd uten å sjekke om pasientens symptomer forverres, kan skade. Vernon / RECOVER (2025) fant at 4,5 prosent av deltakerne som hadde hatt covid-infeksjon oppfylte strenge kriterier for ME, mot 0,6 prosent av deltakerne uten kjent infeksjon. Tallene gjelder denne studien.