Hopp til innhold

Hvorfor vi reagerer på retningslinjen

  • Spørsmålet stenger kildene ute. Utkastet har søkt på tiltak uten medisiner mot utmattelse av uklar årsak, i hovedsak aktivitet og kognitiv atferdsterapi. Et oppdatert søk henter nye studier inn i det samme spørsmålet. Det stiller ikke et nytt. Derfor kommer ikke NICE sin gjennomgang av ME/CFS fra 2021, WHOs råd om long covid, utredning eller en senere legemiddelstudie inn. På papiret er metoden fulgt. Valget ligger i spørsmålet. En tittel med «postinfeksiøs» endrer ikke spørsmålet.

  • For vag til å styre hjelpen. Utkastet har ikke en enkelt, direkte feil. Det er så vagt formulert, og uten tydelige stopptegn og varsler om forverring, at hjelpen pasienten får avhenger av legens egen kunnskap og ståsted. Kjenner legen biologiske mekanismer som PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring), POTS (hjertebank og svimmelhet når man står) og MCAS (mastcelleaktivering), leses anbefalingene i lys av det. Tror legen at plagene kommer av en opphengt stressrespons, og at alt sitter i nervesystemet, gis de samme anbefalingene i lys av det. Det er for stor plass til den enkelte legens fortolkning, uten verktøy som fanger opp komorbide tilstander (sykdommer som opptrer samtidig) eller at pasienten blir dårligere.

  • Du kan bli sykere. For mye aktivitet kan gi en forsinket forverring, både ved long covid og ved ME. Hver forverring kan gjøre funksjonen dårligere. Når forverring etter aktivitet bagatelliseres, kan Nav og behandlere kreve opplegg som gjør pasienten sykere. En retningslinje må si fra om det før den gir råd om belastning.

  • Hjelp som finnes, brukes ikke. Noen plager kan kartlegges, og noen kan lindres når de er kartlagt. Det gjelder blant annet ortostatisk intoleranse, mastcelleaktivering og hypermobilitet. NASA lean test brukes når man blir dårlig av å stå. Beighton-score brukes ved overbevegelige ledd. Utkastet tar ikke disse i bruk.

  • Brukt som om den var et klart råd. Blir pasienten sykere, og saken senere måles mot retningslinjen, kan svaret bli at helsetjenesten fulgte Helsedirektoratet. Når retningslinjen er vedtatt, blir den også det Nav og kommunene viser til. En enkeltsak kan bli regelen: krav om behandling, og avslag, fordi «det står i den nasjonale anbefalingen» – også når teksten er for vag til å si hva som er trygt for denne pasienten. Direktoratet sier selv at retningslinjer skal leses sammen med plikten til forsvarlig helsehjelp. Bekymringen er at en vag tekst likevel blir brukt som om den avgjorde saken.

  • Beste kunnskap er ikke brukt. For ME er NICE NG206 den retningslinjen andre land viser til. For long covid er det WHOs levende retningslinje, supplert av kliniske håndbøker fra blant annet Mount Sinai. Utkastet viser til at NICE finnes, men bruker ikke punktene derfra, og legger ikke WHO til grunn. I stedet vises det til at qigong og tai chi har effekt på utmattelse. Metoder som Lightning Process, der plagene forklares som hjernens feiltolkning, står ikke i utkastet. De er en parallell kamp om hva sykdommen er. NICE sier at slike metoder og gradert trening ikke skal tilbys. Samtale kan være støtte. Den er ikke en kur. En vag retningslinje stenger dette dårlig ute.

Hva som kan forårsake utmattelsen

Utmattelsen er mer enn å være sliten. Flere tilstander kan overlappe, og noen kan lindres medisinsk – men bare når de kartlegges. WHO ber om at PEM, reaksjon på å stå, oksygenfall og hjerte avklares før råd om belastning.

  • PEM. Forverring etter aktivitet, typisk forsinket med 12–72 timer. Studier, blant annet Appelman, Wüst mfl. i Nature Communications (2024), viser muskel- og celleforandringer etter anstrengelse.
  • OI / POTS (dysautonomi). Svimmelhet og hjertebank når man står, og lilla føtter. Det kan ligne angst. Det skal kartlegges før rehabilitering.
  • Hjerte. Brystsmerte, høy puls, tungpust eller besvimelse skal avklares før trening.
  • Hjernetåke og kognitiv svekkelse. Hukommelse, konsentrasjon og ordleting. Det finnes også hos dem som er i jobb, uten sykmelding. Koronastudien ved OUS i NEJM viser dårligere hverdagshukommelse etter covid enn før, med tegn som kan vare i flere år. Senvirkninger er ikke bare ME med PEM. Long covid kan gi kognitive plager uten at pasienten oppfyller kriteriene for ME. Kognitive vansker forekommer også ved ME.
  • MCAS. Flushing, elveblest, mage-tarmplager og angstlignende symptomer.
  • EDS / hypermobilitet. Overbevegelige ledd, smerte, og overlapp med dysautonomi.

Når feil hjelp blir regel

I mars 2026 vant en mann med alvorlig ME i Gulating lagmannsrett etter at Nav hadde krevd behandling som forverret sykdommen. Nav anket ikke. Saken er omtalt hos ME-foreldrene, og dommen ligger der.

Å ikke bli trodd er en belastning i seg selv. Folk blir mistenkeliggjort og bedt om behandling som ikke er dokumentert for sykdommen. FAFO-forsker Anne Kielland kaller møtet med offentlige tjenester symbolsk vold, i Agenda Magasin. Det samme står i Fafos høringssvar.